Meditasjon

Å resitere denne transcendentale lyden - Hare Krishna, Hare Krishna, Krishna Krishna, Hare Hare - Hare Rama, Hare Rama, Rama Rama, Hare Hare, er det sublime metode for å gjenopplive vår Krishna-bevissthet. Som levende åndelige sjeler er vi alle opprinnelig Krishna-bevisste vesener, men på grunn av vår omgang med materie i uminnelige tider, er vår bevissthet nå forurenset av materiell atmosfære. I denne forurensede livsoppfattelse forsøker vi alle og utnytte den materielle naturs rikdommer, men blir i virkeligheten mer og mer viklet inn i hennes (naturens) kompleksitet. Denne illusjonen er kalt: Maya, eller den harde kampen for tilværelsen mot naturens strenge lover. Denne illusoriske kamp mot den materielle natur kan umiddelbart avsluttes ved å gjenopplive vår Krishna-bevissthet.

Krishna-bevissthet er ikke en kunstig pålagt sinnstilstand. Tvert imot er den sjelens opprinnelige energi. Ved å høre denne transcendentale lyden gjenopplives denne bevissthet. Prosessen anbefales for denne tidsalderen av de Vediske autoriteter. Man kan faktisk erfare at resitasjon av Maha-Mantraet (Hare Krishna) gir en umiddelbar følelse av transcendental ekstase fra den åndelige dimensjon. Når man har har fullt oppnådd den åndelige erkjennelses nivå, hinsides sanser, sinn og intellektets stadier, befinner man seg på det transcendentale plan. Denne recitation (chanting) Hare Krishna, Hare Krishna, Krishna Krishna, Hare Hare / Hare Rama, Hare Rama, Rama Rama, Hare Hare,spilles ut direkte på det åndelige planet hinsides alle lavere tilstander av bevissthet, nemlig sanselig, mental og intellektuell. Det er ikke nødvendig å forstå mantraets språk. Heller ikke mental spekulasjon eller intellektuell tilpassning er nødvendig for å recitere Maha-Mantraet. Siden det automatisk utspringer fra det åndelige plan, kan hvem som helst, selv uten tidligere erfaring, ta del i denne transcendentale lyden og danse i ekstase.

Man kan observere dette i praksis. Selv ett barn kan delta i chantingen, og selv en hund kan delta. Mantraet bør høres fra en ren Krishna tilhenger sin munn, for at man skal få umiddelbar virkning. En bør så mye som mulig unngå å få Mantraet fra ikke-hengivnes munn, på samme måte som man unngår melk, som er blitt giftig ved berøring av en slanges munn. Ordet HARA er en tiltaleform for Herrens energi. Ordene RAMA og KRISHNA er begge tiltaleformer for Gud Selv og de betyr den høyeste evige lykke. Hara er Herrens høyeste nytelseskraft. Når denne kraften er kjent som Hare hjelper det oss i å nærme oss den Høyeste Herre. Den materielle energi, maya er en av Herrens mangfoldige energier, liksom vi selv er Herrens marginale energi. De levende vesener beskrives som høyere energi, enn den fysiske.

Når denne høyere energi kommer i kontakt med lavere energi, oppstår en uforenlig situasjon. Men når den høyere marginale energi kommer i kontakt med den åndelige energi Hara oppstår den lykkelige normale tilstand for det levende vesen. De tre ordene Hara Krishna og Rama, er Maha-mantraets transcendentale frø. Sangen eller resitasjonen er en åndelig påkalling av Herren og Hans indre kraft, Hara til beskyttelse av den betingede sjel. Sangen er akkurat som når ett barn gråter etter sin mor. Moder Hara hjelper oss å nå den Høyeste Fader Hari eller Krishna, og Herren åpenbarer seg til en slik oppriktig hengiven. I denne tidsalder er det ingen metode som er så kraftfull som å synge Maha-Mantraet:
MEDITASJON I

UFREDENS TIDSALDER

Meditasjonsforretningene blomstrer. Det ser ut til at hver eneste forstad vil få regelmessige kurs i yoga-meditasjon for å oppnå god helse og frihet fra nevroser, og hver eneste høyskole kommer til å huse sin egen yogì. Men til tross for meditasjonens popularitet, kjenner få mennesker til hva meditasjon egentlig innebærer. Ifølge de vediske skriftene, som er den opprinnelige kilden til kunnskapen om yoga, så er de fleste formene for meditasjon praktisk talt umulige å utføre i den moderne verden; og derfor så skal man lære seg å meditere på den enkle måten ved at man chanter og hører Hare Krsna-mahà-mantraet.
De vediske anvisningene for utøvelse av virkelig meditasjon kan man finne i Bhagavad-gìtà, kapittel 6, som forklarer at formålet med meditasjon er å fordype sinnet, tankene i Krishna-bevissthet, og å bli i stand til å se Visnu sin transcendentale skikkelse i hjertet. Dette meditasjons
systemet er forenet med svært vanskelig selvtukt. Man må sitte i en vanskelig stilling, på et hellig og avsondret sted; man må ha full kontroll over kroppens krav på sansenytelser, og avstå fullstendig fra ethvert seksualliv. Skriftene sier at denne meditasjonsformen faktisk var mulig Satya-yuga, en tidsalder for svært lenge siden, da menneskene levde i 100.000 år, og da den berømte Valmikì Muni, forfatteren av eposet Ràmayana, mediterte i 60.000 år for å nå fullkommenhet. I den moderne tidsalderen, Kàli-yuga, ufredens tidsalder, er en slik meditasjon så godt som umulig å utføre fordi det ikke finnes noen garanti for at vi skal leve i 60 år engang. Den såkalte meditasjonen som utøves i våre moderne byer kan være en lønnsom forretning for det slu flertallet som underviser i det, men som et middel for å oppnå meditasjonens virkelige mål er den verdiløs.

Til tross for at det er svært vanskelig å meditere i denne tidsalderen, beskriver imidlertid skriftene Kàlì-yugas store mulighet: Denne Kàlìs tidsalder er et hav av svakheter, men den tilbyr en stor fordel: I denne tidsalder kan man få frigjøring ved ganske enkelt å chante Guds hellige navn. (Srìmad-Bhàgavatam 12.3.51) Derfor skal de som sentimentalt mediterer, men ikke kjenner til meditasjonens virkelige innhold, slutte å sløse vekk sin verdifulle tid og begynne å chante Guds hellige navn.

HVORDAN LAGER MAN KULEKJEDE?

Enten kan man chante høyt slik at andre kan være med å høre og chante, eller stille på kulekjedet, for personlig meditasjon. For personlig meditasjon kan man kjøpe kuler i en hvilken som helst hobbybutikk. Knyt en knute omkring tjue cm fra enden av en lang snor. Deretter trer man på 108 kuler, og lager en knute etter hver kule. Deretter trer man på de to endene av snoren gjennom en litt større hovedkule, slik at det blir 109 kuler til sammen. Deretter knytter man en hard knute etter hovedkulen og klipper bort endene som blir til overs.

HVORDAN MEDITERER MAN PÅ KULEKJEDET?

Når du mediterer på kulekjedet så holder det i høyre hånd. Du holder en kule mellom tommelen og langfingeren og sier det fullstendige mahà-mantraet - Hare Krishna, Hare Krishna, Krishna Krishna, Hare Hare / Hare Ràma Hare Ràma, Ràma Ràma, Hare Hare. Så går du til neste kule og mens du holder den med de to samme fingrene, sier du hele mahà-mantraet igjen. Siden går du videre til neste kule og så til neste, og fortsetter slik til du har meditert på alle 108 kulene og er kommet til hovedkulen igjen. Mediter ikke på hovedkulen. Snu kulekjedet og gå i motsatt retning, den ene kulen etter den andre. Vet å meditere på alle de 108 kulene, fra den ene siden av hovedkulen til den andre, har du gjort en runde.

Selv om det ikke finnes noen harde og faste regler for meditasjonen, så skal man om mulig forsøke å gjøre 16 runder daglig. Man burde også gi opp det materialistiske livets 4 vaner: (1) å spise kjøtt, fisk og egg, (2) å bruke rusmidler som alkohol, kaffe, te, tobakk osv., (3) å hengi seg til ulovlig seksualliv (sex utenfor ekteskapet eller bruk av prevensjonsmidler) og (4) å spille om penger. Man bør også lese i Bhagavad- Gita hver dag.

HVA ER MAHÀ-MANTRAET?

På sanskrit betyr mahà stor, mana betyr: sinnet og tra betyr: frigjøring. Mahà-mantraet er således den store sangen for å frigjøre sinnet. Spesielt i vårt kompliserte moderne samfunn blir sinnet fordunklet av mange uønskede tanker og bekymringer. Men chantingen av Guds hellige navn, dvs. mahà-mantraet renser sinnet for alle uønskede tanker, og konsentrerer det samtidig på Krishna, dvs. Gud. Dette sinnet som er konsentrert på Gud er det grunnleggende prinsippet for all meditasjon og derfor er vibreringen av Hare Krsna-mahà-mantraets transcendentale lyd en enkel, autorisert og effektiv metode for transcendental meditasjon. Selv om de vediske skriftene anbefaler mange forskjellige meditasjonsveier som hatha-yoga, raja-yoga, jnàna-yoga osv., så forklarer de også til slutt:

harer nàma harer nàma

harer nàmaiva kevalam

kalau nàsty eva nàsty eva

nàsty eva gatir anyathà

I denne Kalis tidsalder er det ingen annen vei, ingen annen vei, ingen annen vei til frigjøring enn å chante det hellige navnet, chante det hellige navnet, chante Guds hellige navn. (Brhadnaradiya Puràna)

HVILKEN VIRKNING HAR DET Å

CHANTE MAHÀ-MANTRAET?

Det er tre stadier av opphøyelse ved chantingen av Hare Krishna-mahà-mantraet. I det første stadiet renser chantingen sinnets speil. Sinnet har reflekterende kraft som et speil, men fordi kontakten med materie har dekket sinnet vårt med materiell forurensing, akkurat som støv kan dekke et speil, er ikke refleksjonene våre klare lenger. Den transcendentale lyden av Guds hellige navn renser sinnet for støv og dette fører automatisk til det andre stadiet av chantingen.

I det andre stadiet befrir chantingen en fra den materielle tilværelsens symptomer, nemlig lengsel og sorg. I det materielle livet lengter man etter det man ikke har - Jeg vil ha en bil, jeg vil ha en kone, jeg vil ha penger - og man sørger over det man har mistet - jeg har mistet bilen min, jeg har mistet konen min, jeg har mistet pengene mine osv. Regelmessig chanting av Hare Krishna befrir dem fra slik tosidig uro og opphøyer en til det frigjorte stadiet, som beskrives slik i Bhagavad-gìtà (18.54): Den som befinner seg på det transcendentale planet forstår med en gang den Høyeste Ånden. Han sørger aldri, ønsker seg heller ikke noe. Likesinnet mot alle levende vesener, oppnår han den høyeste gudshengivne fullkommenhet.

I chantingens tredje stadium oppnår man et helt gjennom lykksalig liv (ananda-mayo`bhyasat). Når man befinner seg på dette nivået forstyrres man aldri av noenting. Bhagavad-gìtà beskrives det på følgende måte: På fullkommenhetens stadium som kalles samàdhi, dvs. trance, er ens sinn fullstendig avsondret fra materielle intellektuelle aktiviteter ved at man utøver yoga. Dette kommer av ens evne til å se selvet med det rene sinnet og nyte av og glede seg i selvet. I denne gledesfylte tilstanden befinner man seg i en grenseløs transcendental lykke og nyter av selvet ved transcendentale sanser. Når man er fast forankret på denne måten viker man aldri fra sannheten, og etter å ha oppnådd dette kan man ikke tenke seg noen større fortjeneste. Når man befinner seg i en slik posisjon forstyrres man aldri, ikke engang midt i de største vanskeligheter. Dette er i sannhet frigjøring fra all lidelse, som kommer i kontakt med materien. (Bg. 6.20-23)

DET HELLIGE NAVNETS

ABSOLUTTE NATUR

Gud er absolutt, og derfor er alt i forbindelse med Ham - som Hans hellige navn, skikkelse, leker, tilbehør og omgangsvenner - identiske med Ham. I den materielle verden er tingene skilt fra sine navn. Om for eksempel en som er tørst roper: Vann! Vann! Vann! så vil absolutt ikke dette slukke tørsten hans fordi navnet vann og substansen vann er fullstendig ulike. Men i den absolutte verden eksisterer ingen slike ulikheter. Der er tingen og navnet dens ett. Så ved ganske enkelt å vibrere Guds hellige navn har man direkte fellesskap med Gud. I den materielle verden erfarer vi dette på en grov måte når vi har forbindelse med noen som er tusener av mil borte ved hjelp av radiobølger. Det samme prinsippet er virksomt i den åndelige verden, men det virker fullkomment, vet at det fører en bortenfor tid og rom.

Herren Caitanya Mahàprabhu, en inkarnasjon av Krishna anbefalte at man skulle chante mahà-mantraet tjuefire timer i døgnet og gjøre livet sitt fullkomment på den måten. Han sa: Man kan chante Guds hellige navn i ydmykhet, i det man anser seg selv som lavere enn et gresstrå på gaten. Man kan tåle mer enn et tre, være fri for all falsk prestisje, og alltid være beredt på å vise andre respekt. Med et slikt ydmykt sinnelag kan man chante Guds hellige navn alltid.

Chantingen av Hare Krishna løser en gradvis fra materielle forestillinger og fremkaller samàdhi, en transcetilstand hvor man virkeliggjør Oversjelen (paramàtmà) ved ens transcendentale sinn og intelligens, uten at man feilaktig identifiserer seg med den Høyeste. Dette er yogas mål. Et levende vesen kalles jìvàtmà (det atomiske selvet), og Krishna kalles Paramàtmà (det Høyeste Selvet). I fullkommen Krishna-bevissthet forstår man det evige forholdet mellom den atomiske sjelen og den Høyeste Sjelen, Krishna.

I denne tidsalderen er det derfor den beste metoden å praktisere yoga på, å chante og høre Guds navn, slik som de er i mahà-mantraet: Hare Krishna, Hare Krishna, Krishna Krishna, Hare Hare / Hare Ràma, Hare Ràma, Ràma Ràma, Hare Hare. Dette er begynnelsen til Bhakti-yoga, dvs. Krishna-bevissthet. Det er ingen harde eller faste regler for chantingen. Men kan chante når som helst og hvor som helst, og samtidig fortsette med sitt vanlige arbeide. Man behøver ikke å slutte å arbeide eller skille seg fra sin familie, for chantingen renser automatisk ens liv, og retter opp uønskede og unødvendige vanskeligheter. De autoriserte skriftene i den siviliserte verdens nasjoner benytter forskjellige navn på Gud, med de vediske skriftene anbefaler spesielt chantingen av Hare Krishna, Hare Krishna, Krishna Krishna, Hare Hare / Hare Ràma Hare Ràma, Ràma Ràma, Hare Hare. Derfor ber vi deg ydmykt om å chante dette mahà-mantraet og bli lykkelig.