Reinkarnasjon

Bhagavad Gita (2.13): Liksom den for kroppsligede sjel bestandig vandrer i denne kropp, fra barndom til ungdom til alderdom, vandrer sjelen inn i en ny kropp etter døden. Den selvrealiserte sjel forvirres ikke av en slik forandring

Reinkarnasjon er et grunnleggende prinsipp i vår filosofi. Uten reinkarnasjonstanken skulle mye være ulogisk og umulig. I følge den vediske filosofien vandrer man mellom ulike kropper i denne materielle verden, til man når selvrealisasjon, og kan ta seg ut av dette kretsløpet. Vi har allerede levd uendelig mange liv, og kun gjennom å bli Gudsbevisste kan man forlate denne materielle verden ved å bytte kropp i kretsløpet av fødsel, sykdom, alderdom og død.

Det levende vesen er ikke kroppen, men en evig åndelig sjel. Den materielle kroppen er begrenset og temporær, når den er utslitt må man forlate den, og tre inn i en ny kropp. Dette kretsløpet kalles samsara. Avhengig av ens karma mottar man nye kropper. Men når man istedet renser sin bevissthet og slutter å skape ny karma, får man tilbake sin opprinnelig åndelig kropp i den åndelige verden. Vi, de levende vesener, er ikke kroppen. Vi er åndesjeler, som akkurat nå, i denne materielle verden, befinner oss i ulike kropper. Når kroppen er utmattet, forlater vi kroppen (døden) og vandrer inn i en ny kropp (fødsel). Dette kalles reinkarnasjon. Kroppen er som en maskin, som en bil som sjelen befinner seg i og manøvrerer. På grunn av den materielle illusjonens (maya) innflytelse, identifiserer vi oss med kroppen og tror at vi er mann, kvinne, ung, gammel osv. I virkeligheten er vi ingenting av dette. Døden er bare en overgangsfase, fra den ene kroppen til den andre. Målet med åndelig liv er å frigjøre seg fra dette byttet av materielle kropper, og finne tilbake til sin åndelige kropp i den åndelige verden.

Tilværelsen i denne materielle verden er ikke begrenset til ett liv, men strekker seg over mange, mange liv i et kretsløp av fødsel, sykdom, alderdom og død, gjennom bytte av materielle kropper. Ettersom vi ikke er våre kropper, men evige åndesjeler (i kroppen), kan vi ikke dø. Men kroppen må dø, fordi den er materiell, og ved døden vandrer vi helt enkelt inn i en ny materiell kropp. Formålet med åndelig liv, er å få slutt på gjenfødelsens kretsløp, og istedet få vår opprinnelige åndelige identitet i den åndelige verden sammen med Gud.

I de fleste av Østens religioner er reinkarnasjon en viktig del av læren og at alle levende vesener har sjel. Denne tar da bolig i en ny kropp. Før sjelen får en menneskekropp her på jorda, må den gå igjennom forskjellige andre livsformer med forskjellige former for bevissthet. Prinsippet er at sjelen må gjøre fremskritt i de forskjellige kroppene den tar bolig i. Og gradvis jobbe seg opp til menneskekropp. Det levende vesen vil fortsette klatringen oppover i sirkelen av reinkarnasjon, til den har opplevd alle variasjonene den materielle natur kan gi den betingede sjel. På denne måten har det levende vesen opplevd alle variasjonene av det samme tema, nemlig spise, sove, parre seg og forsvare seg i millioner av forskjellige livsformer.

Bhagavad Gita (8.6) sier: Den tilstand man husker, når man forlater sin kropp, vil man med absolutt sikkerhet oppnå i sitt neste liv. Alle våre tanker og handlinger i livet vil kollektivt influere på hvordan bevissthet vi har i dødsøyeblikket, denne bevisstheten er grunnlaget for vår neste kropp. Etter millioner av fødsler og død i forskjellige former for eksistens, hvor sjelen prøver å tilfredsstille sine midlertidige materielle begjær, våkner sjelen fra dvalen og vender seg mot åndelig realisasjon.

Bevisstheten til det levende vesenet er avgjørende i hvor langt det når på denne veien. Men hvis personen oppdager at han eller henne ikke er denne kroppen, men den åndelige sjelen inni kroppen er veien til virkelig selvrealisasjon åpen, og man er på vei bort fra og ta fødsel i den materielle verden igjen. Befrielse oppnås gjennom selvrealisasjon og utvikling av hengiven tjeneste til Gud, som er det høyeste åndelige nivå. Krishna sier i Bhagavad Gita (18.66): Oppgi alle former for religion og overgi deg bare til Meg. Jeg skal befri deg fra alle syndfulle reaksjoner. Frykt ikke.

Ideen om at det levende vesen bare har ett liv som enten kvalifiserer til himmelen eller evig fortapelse gir ikke sjelen noen rehabilitering i det hele tatt, bare evig lidelse. Dette er ikke fornuftig tankegang . En slik tankegang kommer ikke fra en alltid kjærlig Gud, men fra menneskenes uperfekte spekulasjon om det absoluttes natur. Reinkarnasjon gir alle muligheter til å forbedre seg i fremtidige fødsler. Men overgir man seg til Krishna slipper man ut av reinkarnasjonens klør og kan vende hjem til den åndelige verden. Krishna sier i Bhagavad gita (6.47): Og av alle yogi`s er den som alltid overgir seg til Meg med stor tro og tilber Meg gjennom transcendental, kjærlighetsfull tjeneste, mest intimt forenet med Meg i yoga og den høyeste av alle. Krishna gir også ett løfte i Bhagavad Gita (8.5): Den, som utelukkende tenker på Meg på dødstidspunktet, hvor han forlater sin kropp, oppnår øyeblikkelig Min natur. Om det hersker det ingen tvil.